Under En Sombrero

-finner du Julie for tida. Ikke to, men alle. Neida, men slik føles det til tider i en fortsatt ny tilværelse. Når det gjelder venner, hvem jeg er med, hva vi gjør og generelt. Ting er litt halvveis og overalt. Alt er altså egentlig som normalt ;) Det slo meg bare i dag hvor utrolig annerledes det er å være omringet av folk du kjenner, er trygg på og har interne ting med. Forhåpentligvis kommer det mer og mer her etter hvert også.

Uka her har jeg vært utrolig laff, bare dratt en gang på dans og ingen flere ganger på volley. Jeg skylder på søs og at hun legger planer for oss etter skolen. Onsdag dro vi til Chilis, en restaurant, med hennes venner og der bare gikk tida. Vi har også tatt taxi minst 2 ganger. Det får vi egentlig ikke lov til, mama liker det ikke. Men hva gjør man når man er stuck på kino og papa ikke slutter på jobb (eller noe, søs sa hun ikke visste hvor han var) før om 5 timer?

Torsdag tilbrakte jeg på et venterom for leger, hvor vi laget mat og snakket med de amerikanske kirurgene som kom for å gratis operere barn med hareskår. I tillegg delte vi ut mat og drikke til familiene. Jeg kjedet meg en del, og følte at ikke helt at jeg hjalp til egentlig. Senere fortalte Rodrigo meg at han hadde hjulpet mere til, deltatt og pratet mer med folk, og det angrer jeg på at jeg ikke gjorde! Likevel var det veldig kult. Jeg vet ikke om dere har sett et skikkelig hareskår, men det er verken pent, hygienisk eller praktisk, så barna var kjempeheldige som fikk operasjonen og foreldrene så glade. Jeg ble også med en kanskje framtidig vertsmor en tur, gjorde engelsklekser med dattera hennes og spiste Domino pizza. Kjenner du til den kjeden, Pia? De sier den er amerikansk, som alt annet, egentlig ;)

Ellers er siste nytt at jeg ikke lenger får gå ut med klassevenninna mi Diana. Hun er nemlig venninne med flere av de som mobber søs.

- Btw, denne uka ropte disse jentene nok en gang etter søs, de begynte å fornærme mama og det gikk rykter om at de skulle prøve å plante dop i veska hennes så søs ble tatt og utvist. Når de forteller meg slikt glemmer jeg at jeg er irritert på henne selv, og lurer på hva i --- som feiler disse jentene! De stalker henne på face, kommenterer bilder, følger etter henne, roper ting, hermer osv.  Søs har faktisk ikke gjort dem en dritt! Bortsett fra å være pen, og aldri vise dem at hun blir såret eller trist. Sånn er altså jentene her. Hurra! Jeg er forresten nå veldig god venn med søs, hun bitcher bare rettferdig og jeg tør å si imot henne nå. Framskritt :p -

I alle fall, det er veldig ekkelt, for D spør mye om jeg kan gå ut med henne, for eksempel i kveld, og hva sier jeg da? I dag sa jeg bare, nei, kan ikke, vet ikke hvorfor, men hva sier jeg neste gang? Da jeg spurte foreldrene mine om lov i går fikk jeg en lang, lang tale om nok en gang sikkerheten min, at jeg må passe meg for visse typer folk, at de vil det beste for meg og familien og at jeg var annerledes enn disse jentene og burde finne bedre venner. Først virket det litt fjernt at jeg skulle holde meg unna en uskyldig venninne(som jeg må si jeg ikke helt stoler på jeg heller, hun er litt rar og kvass. En skikkelig kvikk-Sara, som mamma ville sagt, men med badgirltendenser - det er hun som nesten ble sint da jeg ikke tok imot tequilaen hennes) pga venninnene hennes, men jeg skjønte det jo etter hvert. Og familien først!

Derfor ble det en rolig kveld på meg i dag. Først på skolen var det et slags marked, med masse boder, gratis mat, dulce de leche og informasjon (men hvem bryr seg om den når det finnes tacos og donas og dulce de piña? Som den gangen på sunnland, i Nidarøhallen da vi gikk kvalme fra godteriskål til godteriskål haha) Det var skikkelig stemning og vi skandinaviske jentene fikk smilt oss til UVM- bomullstskjortene :D fornøyd ja.

Etterpå dro Ena, en venninne, Rodrigo, Luis (belgia) og jeg på kino så The Hangover eller Que pasó Ayer som den heter her(= hva skjedde i går). Ja, den var dubbet! På meksikansk! Derfor sa de no mames!, que pedo? og
eres un mamon! , alle meksikanske slangord. Jeg skjønte faktisk stort sett det meste, sånn ca 88,9%.  Småstolt ;) Og må si at noen av skuespillerne også gjorde filmen bra, hehe.  

Etter ble det bare pc(lan- party! Sitter med søs), litt mat og litt prat. Altså som en helt vanlig, laff fredag hjemme. Stemninga er heller laber, med slitne og småsyke familiemedlemmer. Jeg hoster som en mann eller det som verre er(ikke misforstå) fortsatt, men tror jeg straks er frisk igjen!

Må bare klage litt over manerene her. For ja, menn er mer høflige med etiketter og slikt, men du finner også de helt respektløse. Når man går på gaten er det regel og ikke unntaket at de plystrer, bærter og roper etter deg. Og det i fullt dagslys, gjerne når du er sammen med voksne og med helt vanlige klær. Selv når jeg går de 200 meterene langs veien fra dans, svett, rød, og generelt lite fiksa, skjer det. Og det er ikke fordi jeg er blond eller noe, det er ikke personlig. De gjør det til ALLE unge/mindre unge kvinner! Folk stirrer skikkelig og kommenterer. Æsj. Papa lo da jeg fortalte at slik er det bare innimellom på fredags- eller lørdagskvelder i Norge, når rånerne er fulle. Takk, norske menn, for at jeg får gå i fred.

Ellers er det mest sannsynlig fiesta hos belgeren(?:p) i morgen, tror det blir bra :D Exchangestudents alone together! Ikke for mye da, uff. Vet ikke helt hva mer det er å si, er mye trøtt og sulten for tida. Ting tar tid, matlaging også, og maten på skolen og i kjøleskapet er bare luft, ost og litt kjøtt.

Har dere høstferie der borte i Norge nå? Fryser dere? Neida, skal ikke gni inn de 35 gradene vi har her hver dag. Glad i dere også!

Legger ved et bilde av hele/deler av den vesle Rotaryklubben min, Centenario Villahermosa. Her sammen med governadøren bakerst i midten. Det er den nyeste og minste klubben i Villa, og også den eneste uten indre krangler og konflikter. Skulle kanskje bare mangle når den har ca 10 aktive medlemmer. Men kos er den :)

Ja, nå skal jeg faktisk skrive et kort innlegg!

Jeg er litt småsyk, det er kjipt, men satser på at det går over. Droppa dans og skal sove. Jeg kan ikke miste mer skole nå :p Torsdag skal jeg nemlig hele dagen med Rotary og hjelpe til på et sykehus hvor det kommer amerikanske doktorer for å opererer  barn med hareskår gratis. Digger hvordan Rotary tar meg med på ting! (Bortsett fra når de sier at de skal ta meg med til Palenque, lar meg vente i 5 timer før jeg sender melding og får svar om at de hadde visst allerede dratt. Meksikanere;))

Snakke med rektor i dag, Pernille og jeg. Han har allerede glemt det som skjedde, ville høre dansk og norsk, og sier at siden han kjenner oss best er vi hans yndlingsutvekslingselever ;D Han er jobber som rektor, lærer og psykolog og er helt super. Han skal i tillegg skaffe meg noen gratis bøker og arbeidsbøker! Det heter ikke korrupsjon, det heter vennetjenester.

På skolen lager jeg og vennene mine innimellom temasider  med gloser for å lære spansk. I dag sto klærne for tur, og en klassekamerat meldte seg frivillig til å tegne truse, bh, kondom, bokser, tanga, sexy tanga og sist, men ikke minst elefanttanga.

Jeg var på min første volleyballtrening i dag, det var litt slitsomt og litt rolig. Jeg mangler masse grunnleggende ting, men satser på å lære og å eie dere i volleyball når jeg kommer hjem! Sørger seff også for å være på godfot med treneren så Puebla kanskje  kommer nærmere.

Og må bare dele min digging av et av de korteste og mest allsidige ordene jeg hittil kan: det spanske ordet ya. Det kan oversettes til: allerede, der, da, nå, fra før, nok, ferdig, av og til ingenting spesielt og sikkert mer jeg ikke vet enda. Ikke sant, spansktalende lesere?

Entonces.. Ya me voy a dormir !


Lørdag på La Finca, en sjømatgourmetrestaurant i nydelige omgivelser, med klubben og governadøren. Dette var dritgodt, det jeg egentlig bestilte, ikke.

Jepp, det er attituden jeg må ha her. Jeg har blitt fortalt så utrolig mange ganger at jeg ikke kan stole på noen, at folk har skjulte sider (venner som plutselig har snudd ryggen til familien som har hjulpet dem i årevis, uten grunn) og at veldig mange har dårlige intensjoner. Jeg må passe på hva jeg sier til hvem hele tiden, aldri si ting om meninger eller søs, for her kjenner alle hverandre og alle snakker om alt. De er veldig stolte, sladrete, hissige og sjalue her, i tillegg til at mange unge synes det er gøy å være slem. Visstnok.  Sukk. Selv om jeg selvfølgelig hører på dem, tror jeg også at de har litt dårlige erfaringer med *host* søs og er generelt litt nervøse. Alt kan ikke være så svart og negativt som de maler det! Og igjen, Ida, forteller de hvor mye rolige og hyggeligere folk er i Yuacatan. Jeg unner deg det masse, men blir litt oppgitt :p Det er jo egentlig helt normale livsregler, men jeg tar det til meg med et mye større alvor her, for visstnok finnes det veldig mange slemme folk her. Helt ærlig blir jeg litt sliten av dette.

Men jeg begynner å like søs, hun er en personlighet, men hun er snill, beskytter familien og faktisk ganske klok. Eller, har i alle fall masse meninger og tanker. Men igjen, litt vel stolt og sterk. Men familien er bare kos.

Og jeg begynner å bli litt syk, har vondt i brystet når jeg puster og hoster, men ikke noe alvorlig. Tar honning jevnlig(det passer de veldig på at jeg gjør, de har troa på den) og passer meg for airconditionen, så satser på at det blir bedre.

Maur her er bare gale. Hvis det er et sukkerkorn øverst på en hylle, så kommer de til å finne det og befolke området. Jeg plukker stadig vekk maur fra arma!

Og tidspunkt her, jeg må bare le. Fredag skulle jeg på en ny meksikansk fest med rotary(ikke like gøy, men fortsatt veldig koselig:) og jeg ble hentet og fraktet ut av papa halv tolv. I går var det noen rotarygreier med rotarygovernadøren først, og så halv tolv eller tolv eller senere dro vi på en 15años. Der lærte jeg å lage ballonghund! :D Og i dag har jeg ventet 3 timer på presidenten i klubben som skal ta meg med til Palenque(mayaruiner). Jadda;)

Om det som skjedde: Jeg vet at det var en liten sak, men greia er at den har blitt så stor, og som jeg sier øverst, alle vet om den og har en mening. Det som er så alvorlig er at jeg nå har en rapport på meg. Så hvis jeg gjør noe mer, sliter jeg! For som allerede sagt, her vet alle alt jeg gjør. Men jeg vil gjerne få pratet ut om det som skjedde med presidenten i klubben og chairmanen om det, det er det enighet om at jeg absolutt må gjøre. Men jeg skjønner ikke når! I Norge ville så fort som mulig vært best, her har jeg spurt flere ganger om ?skal jeg gjøre det nå?? og får bare til svar at jeg må roe meg ned, ikke stresse med det og ta det senere. Manerer og vaner kan virkelig være annerledes.

Jeg skal hvile litt før de forhåpentligvis kommer og plukker meg opp, jeg sto jo opp halv ni for å være klar.. men jeg tenker at som kontroll- og planleggingsfrik har jeg bare godt av å lære litt om dette :p

Og facebook tillater meg bare å laste opp 5 bilder av gangen, og dere kjenner meg og tålmodighet. Men jeg skal legge ut bilder fra fester, huset (hahah de ble småoppgitt over meg-på tull- fordi jeg har lagt ut ifølge dem stygge bilder fra nabolaget x)) og forhåpentligvis Palenque etter hvert ;)

Now for something completely different. For det er nemlig gøye ting som skjer og har skjedd også! Fredag dro jeg på min første ordentlige fest, det var gøy, men igjen, for et press. Venninna mi ble nesten sint på meg fordi jeg ikke tok imot tequilaen hennes! Og utallige ganger ble jeg forklart fra alle rundt meg, at mexico, det er å drikke. Men de skjønner jo også at reglene og sikkerheten er litt annerledes. Lørdag var det Fiesta Mexicana med alle Rotaryklubbene i Villahermosa, og det var råartig! Vi kledde oss i de meksikanske fargene og skulle feire nasjonaldagen neste uke. Nesten alle utvekslingsstudentene var der, hittil er vi sju: Pernille fra Danmark, Rodrigo fra Argentina(utrolig kul fyr), Brenda fra Brasil, Luis fra Belgia, Carmen og Ira fra Tyskland og meg. Vi danset, spiste, pratet, tok demasiado ? alt for mye! ? med bilder og spionerte på søs da hun og han belgiske plutselig ble borte. Men det var kjedelig, de bare pratet;)


(Meg, Rodrigo og Pernille)

Søndag sto vi opp supertidlig for å dra å spise byens beste quesedillaer til frokost, de var virkelig gode!
 

(late meksikanere.. ;b)

Senere dro jeg og søs for å se Charreria, den meksikanske og dyre nasjonalsporten. Det er en del for menn og en del for kvinner. Herredelen er på en måte en oppvisning i ulike cowboykunster på hest, mens kvinnedelen er litt som synkronsvømming, bare det også på hest! Det var kult og kjempestemning. Varmt, live musikk, folk, selgere, hester, charros (cowboyer) og mer varme. Synes litt synd på noen av hestene, og likte ikke helt hvordan søs kommanderte hva jeg skulle ta bilde av, men veldig artig å ha sett.

Mandag brukte papa og jeg hele dagen på visum-greier. Vi kjørte hit, dit, tok bilder, kopier av ark, snakket med folk, banken og ventet en god del. Men det var en veldig fin dag, pratet og tullet med papa, fikk sett mye av byen, møtt mange hyggelige meksikanere og smakt på masse mat. Hele tiden smaker jeg på ny mat og så sier de: dette er typisk herfra. Men, vi manglet en underskrift fra mama, så det ble ikke helt ferdig, da men. Ettermiddagen var jeg hos los abuelitos, som jeg bare elsker! De er superkoselige og huset deres er kjempekult. Vi pratet, spiste og pratet mer. Så gikk jeg(alene! Frihet!) til dans og dere vil ikke tro meg når jeg sier at jeg gikk hjem alene også. Dagen etter var det tirsdag, men den har jo et eget innlegg..

Tirsdag kveld var alle vi utvekslere invitert til det jeg tro tilsvarer fylkeshuset, bare mye finere, for å høre og rope el grito (der de sier Viva mange ganger). Vi møtte også den forhatte, superkorrupte governadøren, så det var litt høytidelig. Etterpå bar det til huset til tanta mi, hvor jeg spiste taco- mole, så med søs og noen venninner ut (det var ikke spes gøy, skikkelig villkjøring med bil) og så ble jeg plukket opp av Diana, en familievenninne som tok meg med til den festen jeg egentlig skulle på med hennes venner. Det var kos, veldig kort og rolig, og så hjem og sove x) Onsdag ikke noe spes JO jeg spiste posole! Det var kjempegodt. Og churros ingunn! Yummy :D fett, sukker og frityr. Og torsdag, vel ingen skole :p Så i dag har jeg hengt hos los abuelitos igjen, har møtt dem hver dag denne uka :p. Så tv, (Beverly Hills <3), snakket med dem, badet litt og solte meg. Første gangen her! Abuelita kaller huset og hagen for en regnskog, og det er litt sant, og det lukter gammelt, men gud så kult det er!

Familien min er virkelig hyggelig, koselig og snill. Nå ler vi av det som skjedde på tirsdag, de nærmest iler til for å hjelpe meg med de millionene av myggstikk jeg fortsatt har og hosten min som de synes er stygg. Det eneste er søs. Hun er så skråsikker, selvsikkert, sjefete og snakker innimellom til meg med en tone som jeg ikke liker. Jeg føler jeg kan komme til å få mer enn nok av det, men vet ikke helt hva jeg kan gjøre med det. Hun er sånn mot alle, familien aksepterer det, og jeg kan ikke kreve at hun skal endre hele seg for den lille tiden med meg. Skal prøve og si ifra, og så vet jeg/håper jeg at det ikke er noe personlig. Men jeg er redd for denne veldig pene, sure jenta som er to år mindre enn meg.

Og på fredag måtte jeg ha ekstratime med fysikklæreren i lunsjen, for han insisterte på at jeg skulle skjønne og gjøre fysikkleksa! Fysikk, folkens! Vektorer og noe annet, masse formler! Jeg skjønte litt der og da, men alt forsvant. Og dibujolæreren.. in my heart. Not. Lekser, hurra! Og det tar en evighet å gjøre. Og Olav, hvis du husker spådommen din om vennegjenger den gangen på bussen for lenge siden, den er rimelig i live ;b Og jeg har masse bilder jeg vil legge ut, men face er klikk.

Hva mer.. uff, altfor langt allerede. Jeg har det i alle fall bra og stormen begynner å roe seg! I morgen er det ny fiesta mexicana haha og lørdag ny 15años! Alt er altså bra, men jeg kan si dere at det er rimelig kjedelig å ikke gå på skole, selv om dere sikkert ikke tror meg der dere sitter med masse lekser. Og varmen er herlig, selv om jeg er den eneste som liker den.

Ellers: grattis til alle som har bursdag i denne perioden og grattis med rødgrønn-regjering!

- Dere kommer ikke til å tro meg.

?Julie, var ikke det hun som dro til mexico på utveksling?? ?Jo, hun dro, men så ble hun og vennene hennes tatt i å prøve å skulke skolen, så hun ble sendt hjem etter en måned?.

Nei, det er ikke sant, men det var det jeg hørte i hodet mitt i hele går. Jeg har ikke spesielt lyst til å fortelle dette, men må bare gjøre det.

Det som skjedde var nemlig dette. Tirsdag 15.september, i går, kom jeg på skolen som vanlig. I første time var det nesten ingen i klassen, over halvparten var borte. Jeg tenkte at kanskje det var litt sånn halvveis med skolen den dagen, siden det var nasjonaldagen tirsdag/onsdag ( det er mer en nasjonalnatt virker det på meg). Til andre time kom ikke læreren, og så begynte noen klassekamerater å si: kom, kom! Vi drar nå, kjapp dere! Pernille, hun danske, og jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, men jeg hørte noe om basseng. Vi prøvde å spørre om ikke det var veldig dumt å dra fra skolen, men fikk høre at neineinei, ikke noe farlig,  dette hadde de gjort mange ganger før og vi skulle være tilbake til skolen sluttet og ingenting kom til å skje, så kom nåå! Siden så mange dro, så få var på skolen, læreren ikke kom og i både Norge og danmark er det litt sånn ditt eget ansvar å være på skolen og det at de sa at det var greit, stolte vi på dem og ble med, forvirret og usikre som vi var, for vi forsto ikke helt hva som skjedde. Jeg hadde egentlig ikke lyst, det må jeg få si og ville sende melding til papa siden vi var så usikre på hva som skjedde og var lov, men alt gikk veldig fort og vi stolte jo på klassevennene våre. Men, på vei ut av skolen (som er på en måte avstengt, med gjerder, vakter og porter) blir vi vinket inn av vaktene. For går ikke vi på skolen? Hva er det vi innbiller oss at vi holder på med? Allerede her tenkte jeg: neineinei, spol tilbake! Vi prøvde å forklare, tror kompisen vår prøvde å få forklare seg bort (vi er forvirret, hva skjer?), men det nytter ikke og så hører jeg ordene ?rektors kontor?. Da tenker jeg enda mer neineinei, for han er som sagt en venn av familien og vi kommer veldig godt overens og jeg liker ham kjempegodt. Men ingen nåde, alle 5 (tre klassevenner, Pernille og jeg) blir tatt med på hans kontor. Det gjorde vondt å se at han ble skuffet for å se meg. Der blir vi spurt ut, får vi en skjennepreken og informasjon om hva som skal skje. Jepp, vi ble alle sammen utvist til mandag! Null skole torsdag og fredag, onsdag var det fri uansett. OG de skulle ringe foreldrene våre!Herregud, kan dere se for dere det, jeg kunne ikke tro at det skjedde og følte meg dummere enn dummest og så innmari fæl at jeg vetikkehva.

Pernille og jeg satt igjen etterpå og prøvde å forklare at vi ikke hadde skjønt hva som hadde skjedd, ikke visste at det var så strengt og at vi var kjempelei oss for det som hadde skjedd. Det hjalp ikke, straffen måtte være lik, men de var litt mer medfølende da de måtte ringe foreldrene våre. Vi måtte vente lenge før de kom, og jeg forberedte meg på null pc, null gå ut, null turer, null nada. Så kommer papa, taus, skuffet og oppgitt, og forklarer meg nok engang det jeg VET og burde ha tenkt på: at det er farlig, at det er ulovlig, at alle har ansvar for meg, at jeg har ansvar, at jeg er sjåføren i mitt eget liv og ikke trenger å høre på andre. Jeg fikk så utrolig hinsides dårlig samvittighet da han sa at de vil at jeg skal ha det bra, og lar meg gjerne få lov til å dra til basseng eller hvor jeg vil, men ikke i skoletiden og jeg må be om lov, og hvordan de virkelig passer på meg som om jeg var datteren deres. Og så forteller han at Chairmanen i Rotary(en av de øverste ansvarlige) har blitt informert og skal komme. Og han er streng, altså er hjemsendelse et alternativ.

Dere aner ikke. Jeg angret med hele kroppen, følte meg så sinnsykt dum og fæl og slem og uansvarlig og redd og barnslig og vel, alt! Jeg hadde misbrukt tillitt, jeg hadde skuffet en hel masse mennesker som bryr seg om meg og jeg hadde gjort noe som kunne endt opp mye verre. Her er det nemlig ikke slik at man kjenner alle, og folk kan ha så mange ukjente og skumle sider at man bør ikke stole på folk sånn. Selv om vi tror vi kjenner dem, gjør vi det egentlig ikke og hvis noe hadde skjedd mens alle trodde vi var trygge på skolen? Det var rett og slett respektløst for alle som har ansvar for oss. Vi ventet og ventet, det var 4 timer med grusom venting på dødsdommen. Men han kom ikke, og etter noen timer ble jeg dumpet hos los abuelitos mens Papa dro på jobb igjen.

I Norge ville aldri en slik hendelse fått noen konsekvenser, hvis konsekvenser i det hele tatt. Derfor følte jeg, samtidig som jeg innså det store omfanget av det som hadde skjedd, at de umulig kunne sende meg hjem for noe som dette. Det hele var en feil, det at vi ikke skjønte hva som skjedde og ble tatt i å gjøre prøve å dra fra skolen i skoletida. Det høres egentlig ikke så stort ut, men kanskje alvorlig nok her, og med den bølgen av konsekvenser, alle som ble involvert og alt som skjedde, skjønner jeg at dette ikke akkurat er Norge. Hele tiden så jeg for meg hvor utrolig flaut det hadde vært å bli sendt hjem og det var som i et mareritt.

det var en grusom dag, mest fordi jeg var så redd og flau og full av anger, men alt ordner seg. Jeg gikk tilbake til rektor etterpå og ba om unnskyldning, så we?re cool nå tror jeg. Jeg har snakket med foreldrene mine som slapp meg rimelig billig unna , de bare gjentok det med sikkerhet og tillit. På ettermiddagen følte jeg meg så fæl for å ha skapt problemer, så jeg laget full norsk middag med risengrynsgrøt og slikt. De likte den veldig, btw. Presidenten i klubben vet om det, og lo litt av det. Jaime, chairmanen møtte jeg i går kveld og han lata som ingenting og smilte til meg, så hjemsendelsen kan visst vente på seg enda. Jeg har skværet opp med omtrent alle, men jeg får dette på samvittigheten og ryktet. Det er egentlig det verste, at folk endrer syn på meg.

Jeg skjønner hvis dere også føler for å gi meg en preken om dette, men jeg vil helst slippe. Jeg angret som sagt så innmari at fra nå av skal jeg bare være engel! Seriøst! Jeg innså masse, for eksempel at her er det virkelig utrygt, jeg skal ikke leke med verken sikkerhet eller utvekslingsåret mitt på den måten og jeg må kunne stå for alt jeg gjør til hvem som helst, for alle kommer til å få vite alt jeg gjør. Jeg er flau og har dårlig samvittighet, ikke bare på vegne av meg selv, for jeg representerer jo også nordmenn generelt, klubben min og familien min. Jeg VET alt dette, og føler meg veldig, veldig fæl. Fortsatt. Så dere trenger ikke gjenta det, og jeg ber veldig om unnskyldning til familien og til Rotary. Som sagt, jeg skal gjøre det jeg kan for å ta tilbake et godt rykte. Venner fra skolen har spurt masse om hva som skjedde og det hele er bare så sinnsykt flaut.

Så. Da vet dere det. Kan vi glemme det nå, værsåsnill?







Sånn ser tre utviste elever ut. Han til venstre på livstid, da, og for helt andre ting. Hans skolegang gikk opp i røyk, for å si det sånn.

Hola amigos!

Nå har jeg vært her en måned! 4 uker på tirsdag, en måned i morgen. Føles mye lengre, samtidig som det har gått fort.

Lenge siden sist, men jeg velger å si som de sa på forberedelsesmøtet i Oslo: det mindre dere hører, jo bedre har jeg det! Og jeg har hatt en veldig bra uke, men skal prøve å være kort.

Sidens sist har det vært et annet poolparty enn det jeg mistet(som egentlig bare var å henge i bassenget, gjerne med klær på, i hagen til et veldig fint hus), generell trivsel og litt nye planer. For eksempel har jeg funnet ut at jeg skal bytte fra dansen etter skolen(Thriller, som var rimelig teit) til volleyballaget. Der får jeg mer trening, vært med artigere folk og venninnene mine fra tredje, og sist men ikke minst: de drar på turer! I oktober skal et lag bli plukket ut og dra til Puebla. Sjansene mine er ikke store, men kanskje de trenger noen til å holde humøret oppe eller blande saft? Familien har begynt å skjønne hvor vinglete jeg er på avgjørelser, hehe. Og jeg har startet opp danseklassene mine på kveldstid. En ung herre med matchende rosa og svart-stripet lue og armleddsvarmere er lærer og en enda yngre gutt er rollemodellen. Men skal ikke si at innskrivingen var lett, alt er tungvint her;) Og jeg har vasket rommet! Så nå er det så rent det kan bli, og bra var det i går for da gikk strømmen igjen = ingen airconditon = supervarmt, så da tok jeg med meg puta og la meg på gulvet for en før- middagslur.

Siste nytt om Pepe Fuentes er at det var en gjeng ung gutter som er mistenkte og tatt. Han ene var nabo og obsessed med hans pene kone. Disse guttene er venner av venner av Søs(en har vært på fest her) og en ble utvist fra UVM fordi han tok med dop dit. Motivet hittil er ran, men folk mener at det er så mye motstridelser i etterforskningen at mest sannsynlig er det noe mer som lurer bak.

Og hehe navnet mitt er et stort tidsfordriv. For det første , alle spør meg om etternavnet mitt, og ?Stabursvik? følges ALLTID av et ?quee?? Morsomt, det er utrolig vanskelig for dem. Alle sliter med det,  jeg har gjentatt det over 100 ganger uten å overdrive, og noen har pugget det og går nå rundt og sier ?esstaborrrsBIK!?.  Jeg gidder ikke korrigere mer, men gøy er det. For det andre synes de det er veldig rart at jeg bare har to navn, her har alle omtrent 4. Og min spanske blå ordbok er min beste venn. Den bruker jeg hver dag, er gjenstand for mye spørsmål, mange sitter og blar i den og bakerst er det et verdenskart, der har jeg tegnet en stjerne på hvor i verden folk befinner seg :) Legger ved bilde, men sorry USA- folk, jeg gidda ikke sjekke statene, så dere er (nesten) alle i midten :p

For det tredje, det som er morsomst. I alle, alle mine papirer står det at navnet mitt er Julie Stabursvik, no more no less. Men siden mama så navnet mitt mest gjennom facebook, har det skjedd en misforståelse. Jepp, alle her tror at jeg faktisk heter Julie Elvira. Alle i klassen, alle i rotaryklubben, alle i familien. Da jeg fortalte dem historien bak, ble de først sjokkert, så lo de, for siden før jeg kom har jeg vært ?utvekslingsstudenten Julie Elvira?, selv om de syntes det var litt rart. Så i deres papir heter jeg det, og de fleste tror det fortsatt. Papa har gått rundt og kalt med Julie Elvira lenge, men da har jeg bare ledd med, men han fikk først vite i går at det var en spøk. Hahaha hva kan man si? The power of facebook.

Random info: det regnet helt vilt på mandag, men regnjakke? Nope. Jeg digger tacos og panuchos og Arizona. Alle klager på varmen, men jeg liker den. Å planlegge dagene mine som jeg gjør hjemme funker ikke her. Det er litt deilig, men frustrerende for det gjør at det er umulig å planlegge noe. Dibujo er et pirkefag hvor hver eneste linje må være perfekt (for hånd)og læreren er den eneste som driter i at jeg er utvekslingselev, så jeg måtte gjøre leksa om igjen til i morgen.  I dag kjøpte jeg lunsjen min av en fyr på andre siden av skolegjerdet og så hev han panuchos og horchata over gjerdet tilbake, det var dritkult:D Søs og jeg har sett en superklissete meksikansk film(Volverte a ver) og A walk to remember, tenkte på deg Solunn! :) Meksikansk fotball er mye kulere enn norsk. En klassevenn synes det er veldig morsomt at jeg er ironisk, lurer på om alle nordmenn er like sarkastiske som meg og vil flytte til Norge, for der får kjærester ligge over hos hverandre. Han snakker meg kjæresten sin omtrent 10 ganger på tlf i løpet av en skoledag og da sier de ikke stort mer enn ?Hola mi amor. Te amo!? På lørdag skal jeg på Fiesta Mexicana, gleder meg! Da skal vi kle oss i rødt, hvitt og grønt. Det er lenge siden jeg har hørt fra mange(hvordan går det??) og pakker mottas med takk :D

Bilder kommer på face i morgen, jeg skal prøve i alle fall. Byeee (:

Yeap. Lørdag morgen stod jeg opp til nyheten om at lokalpolitikeren Pepe fuentes og hans familie hadde blir drept i deres hjem her i Villahermosa. Han var en ung politiker, en venn av familien og hans kone var en veldig nær venninne av mamas søster. Mest sannsynliger det narkomafiaen som er på ferde. Dette betydde flere ting, for eksempel at søs?s ?venn? (som av sikkerhetsmessige grunner bor i USA, men var på helgebesøk i Villa) måtte dra hjem med første fly. Dette ble søs kjempe trist for, derfor dro vi en tur til ham. Det betydde også at alle planer om å dra ut, for eksempel at jeg skulle på et poolparty til Rodrigo , utvekslingsstudent fra Argentina(som btw er utrolig artig og kaller meg sin nye BF), sammen med alle de andre rotaryutvekslerne, ble avlyst. Jeg skulle også kanskje se fotballkampen med noen venninner av ei venninne fra klassen, men neida. Skuffa? Litt. Men hva vet jeg om sikkerhet i byer hvor slikt skjer? Det er jo noe helt grusomt som har skjedd, hele byen er sint og redd. Forrige søndag var det btw en skyteepisode på den samme kinoen som jeg hadde vært på torsdagen før. Hurra!

Bortsett fra det, er det altså ikke så mye nytt. Jeg trives godt i den nye klassen, skolen er laff og småkjedelig siden jeg ikke trenger å gjøre noe. Jeg kjenner masse folk, men har ikke noen bfs enda, det får vel komme etter hvert. Jeg sover masse. Og jeg ble bønnhørt! Haha dagen etter at jeg her på bloggen klaget på at det var lite som skjedde, fikk jeg et hefte med ting jeg kunne gjøre på kveldstid på universitetet like i nærheten. Jeg skal danse, igjen, 3 ganger i uka, og ikke ta spanskkurs. Det var enten eller, og jeg satser på at jeg lærer det likvel jeg;)

Og fredag dro jeg endelig ut! Sammen med ei venninne fra klassen, hennes venninner og noen flere skulle vi på utestedet Bfore. Dvs, til slutt. Først måtte vi hente Rodrigo som bor veldig langt unna, stoppe 2 ganger på en OXXO uten å kjøpe noe, innom en død fest i et stygt nabolag og kjøre masse rundt. Men det var kjempegøy, masse dansing, sykt varmt, masse folk og bra musikk. Sangen jeg har lagt ved er helt klart den mest populære sangen, på fest eller til kjøring. Den er dritkul! :D Jeg møtte noen  venner fra tredje som jeg også var med. Meksikanere kan virkelig å danse og feste. Halv to måtte vi hjemover, men det var artig. Venninna mi kjørte oss rundt hele tida. Og for et drikke- og røykepress! Vanskelig å holde på sine prinsipper, men jeg skal klare det;)

Thats it for now, nå skal jeg og Ena med hennes venninner til et svømmebasseng! Blir godt i varmen:)

http://www.youtube.com/watch?v=0Yq0vlbXzoY

Nadawey. Eller noe sånt:p Det er nemlig ungdomsslangen her, å si ?wey etter omtrent alt! Etter at jeg ble fortalt om wey?en, klarer jeg ikke la være å høre den,hele tiden. Omtrent som ?da? eller ?lism? der hjemme. Håper jeg klarer å la være å lære å snakke slik, hehe.

Helga var veldig rolig, med en småkjedelig, men for meg småspennende bursdag på lørdag. Det kom folk og spilte trommer og de lagde tacos i en bu på gata. Kos :) Vi satt ute, og så så jeg på månen og tenkte på at den lyser fordi sola skinner et annet sted på jorda, selv om det er mørkt hos oss.

Livet her er egentlig rolig generelt! Alt skjer sakte, bortsett fra bilkjøringen, og dødtid er rimelig vanlig. Det skjer også lite om dagene/kveldene, selv om jeg danser etter skolen. Men der går ca halvparten av tiden med til å vente på folk, vente på musikk, henge, repetere det samme mangemange ganger og bli kjeftet på fordi vi ikke danser med nok FUERZA(danselærerens yndlingsord), styrke, på godt norsk. Det er forresten veldig kos at her hilser man på danselæreren med et kyss på kinnet. Lurer på hvordan Janne Eck ville reagert på det.

Er det egentlig normalt at det skjer lite på kveldstid? For meksikanerne virker det på meg som om det er vanlig. Alle elsker jo facebook her. Jeg har lyst til å finne på noe mer å gjøre, får se hva jeg finner ut av;)

Og det er så mye som ikke fungerer her, vi er bortskjemte og flinkiser i Norge altså. Og da tenker jeg ikke bare på grunnleggende ting som politikere, skolesystemer og politiet, men også på huset og nabolaget jeg bor i. Bilen er ødelagt, vaskemaskina har dødd,  vasken min lekker, det mangler fliser på badet, det er insekter overalt og i morges gikk lyset på rommet mitt. Men det er ingen klaging, tvert imot er det egentlig deilig å vite at man kan leve like så bra uten et supershiny IKEA/dyre butikker-hus. 

Og my friend med skolebøkene tilbød meg i dag sitt vennskap, sitt telefonnummer og sin MSN-adresse. Ehe..

Og myggene her elsker meg! Legger ved et fantastisk (ekkelt) bilde av de oppspiste bena mine, til skrekk for dere som ikke er så glad  myggmiddel. Og dette er langt fra alle. Vet det er litt yucky, men det er virkelig helt forferdelig!

Håper dere har det bra hjemme, jeg skal holde meg unna pcen de neste dagene, er ikke så flink til det :p

Eks-ouh-eks-ouh

De siste dagene må jeg innrømme at ikke har vært de beste, derfor har jeg ikke vært helt bloggelysten. Jeg har tenkt mye på dette med klassebytte, og som dere vet, har jeg 1.vanskelig for å bestemme meg for ting og 2.et ønske -jaokeida,et behov- for å diskutere dette med alle rundt meg for å finne ut av det. Dette har vært litt vanskelig her. Det vanskelige var at den nye gruppa som skulle åpnes er nemlig bare på 13 stk, lite smart og fristende, og jeg begynte å venne meg til der jeg var og få noen venner, selv om jeg ikke trivdes sånn utrolig.

Men! Etter flere samtaler med rektor(kompisen til papa, som er superkul) og masse grubling fram og tilbake, satt jeg i morges i klassen og fant ut av det. Jeg fikk klaus, kjente skikkelig at ?jeg trives ikke her!? Så siste halvdel av dagen ?hospiterte jeg? hos en gruppe i femte, hvor ei dansk utvekslingselev er, og der trivdes jeg mye bedre. Jeg vet ikke hva forskjellen er, men jeg følte meg mer en del av klassen, på bølgelengde. Omtrent alt jeg likte i den forrige gruppa var der også, pluss det med trivsel. Det var såklart tid for en ny runde med ?Hvor er du fra, hva heter du, hva snakker man i Norge og er det kaldt der??, men det er bare gøy. Og dere skulle sett reksjonene deres da jeg fortalte hvem søstera mi! Men hva hun hvordan hun holder på med gutter, skal jeg ikke legge meg opp i, så lenge hun er grei med meg.

Over halvparten er gutter, greie jenter, hun danske er veldig grei(de spurte om vi var søstre, hehe. Diskriminering av blonde!), men snakker nesten ikke et ord spansk. Føles litt urettferdig at jeg kan oversette til henne, og så er det rimelig forvirrende med dansk, engelsk og spansk oppi hverandre. Fagene er også interessante, psykologi, ?arkitekt-ish? og verdenshistorie står på timeplanen. Og DHP, tankeutvikling, har gått videre fra mattelikningene i tredje til sosiale prosjekter! Spennende. Jeg ble på gruppe med 5 andre og alle var kjempegreie. Jeg fikk den æren av å trekke hva som skulle være vårt prosjekt, det ble å gi mat til folk på sykehus (en gjenganger, hehe), på bekostning av prosjektforslaget ?sko?, som jeg ikke helt skjønte x) Det var litt første skoledag på nytt, men jeg er fornøyd. I ekte Juliestil kommer jeg sikkert til å angre litt, men skal gjøre mitt beste for å la være. Vi slutter tidligere noen dager og nå får jeg til og med graduert meg! Med kjole og fest og greier. Jeg tror det blir bra:)

Etter skolen kom to førstesemesters-gutter springende bort til meg bakfra (håper dere skjønner den), og han ene spurte om jeg var fra Norge, for det hadde han hørt. Og så gikk han rett på sak, og erklærte at han hadde lyst til å bli min venn. Det hele var veldig morsomt og han var litt artig, men vi får se på det med vennskapet etter hvert;) En som selger bøker i skolegården snakker engelsk og er veldig hyggelig. Han kaller meg ?my friend? og tilbyr meg gratis godteri hver gang jeg går forbi. Ikke bare meg, det skal sies, men han er i alle fall veldig kos. I helgene drar han og følget hans til Palenque for å snakke med turistene, og sikkert selge noe.

Det var litt ekkelt å måtte si til klassevenninnene mine som jeg liker, at jeg skal bytte, men jeg skyldte på fag og skolen og det skjønte de. Og etter skoletid skulle jeg og søstera mi bli med dem på en overraskelsesfest som ikke lenger var en overraskelse for en kompis av dem, så vi skal nok fortsette å ha kontakt! Vi skulle få sitte på dit. Vel, alle skulle visst dra sammen, i den samme bilen! Det var en Auto-sardinia. 13 stk + en liten hund i en 7- mannsbil! Not approved by Statens Vegvesen,men koselig nok. Det var en veldig bra ettermiddag/kveld, vi pratet, spiste pizza, danset, gikk tur, kjøpte Mangolada som jeg sølte på uniformen min, tok bilder, spiste en sykt god sjokolade- og kondensertmelk-kake og sang bursdagssang. Jeg måtte synge den norske 2 ganger og så oversette den, hehe. Og etterpå ble såklart hodet hans dyttet i et nøye kalkulert område på kaka. Høydepunktet for min del, var når ?Don?t stop, never get up? kom på cdspilleren, da hoppet jeg opp av sofaen for å danse. Klassefestsangg nr1! Ironisk i og med at de jeg hadde det bra med i kveld, er de jeg bytter klasse fra, men jeg angrer ikke. Hva gjør det med litt flere venner?

Spansken går bedre og bedre, det er superkult å få det til! Jeg håper bare at utviklingen ikke stopper opp, for det er fortsatt masse jeg ikke klarer å si og ikke skjønner en dritt av, men gøy er det:) En på festen i kveld snakket litt svensk, haha. Han hadde ei svensk venninne og hadde lært seg litt selv.

Hanne Kristine, når jeg kommer hjem, skal vi se på doglover danse til hot?n? cold og le sammen, ikke sant? Jeg viste dem den her, men det er ikke det samme ;)

Og jeg begynner å få planer for dagene! Har vært redd for å sitte inne her hele tiden. Men i går var jeg (litt som et tredje hjul på sykkelen) på kino med en fra eks-klassen og søstra. Vi så G.I. Joe. Jeg var supertrøtt og sliten, men Channing Tatum klarte å redde både verden og min kveld. Riktignok kom vi hjem så sent at vi ikke lenger får gå ut på hverdager, men ifølge min sikre kilde på sånne regler (amerikanske filmer og tvserier), går slike regler over etter hvert. Og i dag skulle vi egentlig ut (alt handler om det her, å gå ut på disko er hobby nr1) etter bursdagen, men det er jeg glad vi ikke gjorde. Først og fremst fordi jeg er supertrøtt, men også fordi vi dro derfra halv ti. Og i morgen skal vi på fest til en sønn av en rotaryvenn. Framover skal jeg på en meksikansk fest arrangert av en annen rotaryklubb i september, i oktober til Cancun-området på velkomst for alle utvekslingsstudentene i distriktet og nå sitter jeg og skriver mens familien sitter rundt meg ellers. Ena seff på facebook, der finner du henne nesten 24/7. Det er fest i et hus i nabolaget, trompet og mariachi høres. Alle søsknene til mama har vært her og spist taco, for Mauricio drar til USA i morgen. Jeg gruer meg litt til det, har likt å ha ham her, han er grei og kan ta meg med litt rundt omkring.

Innleggstittelen er btw hentet fra en historie vi har det mye morsomt med for tiden. For før jeg dro, fikk jeg en mail fra visepresidenten i Salina Cruz, hvor hun skrev mot slutten: ?Te voy a gradecer...? Jeg skjønte at det betydde ?jeg skal ?ettellerannet?med deg?, men ikke hva gradecer var for noe. Jeg slo det opp overalt, men fant ikke ordet noen steder. Småredd tenkte jeg: ?Hva i all verden er det du skal gjøre med meg??? og så for meg en sint meksikanerdame. Men så viste jeg mailen til mama og ena. Da lo de, for de betyr nemlig bare?jeg kommer til takke deg!? . Så nå går vi rundt og sier ?te voy a gradecer? til hverandre med skummel stemme.

Poenget mitt er, at selv om jeg kanskje har virket litt bekymret på mail etc i det siste, er det sant som mamma sier at svarte dager kommer og går over. Jeg har det veldig bra her, vil ikke hjem selv om jeg tenker på Norge og har masse foran meg som jeg gleder meg til. Jeg har bare vært her to uker og ca 3 dager, men føler at ting begynner å komme på plass, spesielt nå som jeg kan finne en plass i en klasse og jeg kjenner folk rundt omkring på skolen. Og det er godt og varmt, hehe.

Om ikke du helt skjønte det, så kommer poenget i dette innlegget klart og tydelig her:

Estoy bien ^^

Hejhej hallå, se så flink jeg er til å oppdatere!

Her i Mexico er det å fylle 15 år en stor greie for jenter. Vi snakker enorme, rosa kjoler, masse bilder og gjerne enten en stor fest eller en reise. Lørdag var jeg i min første quinceaños- fest, det var kjempegøy! Invitasjonen vi fikk på forhånd var en rosa m&m-pakke (med m&m såklart), hvor det stod at ?kule folk, folk som danser og fashionfolk? var invitert, mens ?losere, folk som ikke danset og teite folk? ikke fikk komme. Vi fikset oss i ca 2 timer før og ved inngangen måtte vi vise invitasjonen. Innenfor var det ca 100 stk, mest ungdommer og en stor, rosa kake. Vi danset, var på jentedoen ca 4 ganger for å fikse oss/ha noe å gjøre, så et bildeshow og en video av jubilanten som poset og et danseshow med jubilanten og hennes venninner. De danset til nettopp ?come and join the circus?, som det også stod på invitasjonen, og et lite sirkus er det! Kaker, folk, DJ, bilder, dansing, kjoleoppvisning og alt annet styr. Men gøy. Etterpå danset vi masse, til masse kul spansk musikk, salsa og tilslutt var det linedance haha. Det var utrolig mange som var flinke til å danse, spesielt blant guttene! Ikke at jeg klager på ?pek i taket?-dansen? deres i Trondheim altså
altså;) Slitne, svette og glade ble vi hentet halv tre.

Det må også nevnes at da vi kjørte hjem etter å ha hengt hele lørdag kveld og formiddag hos tanta mi, kjørte vi forbi en fontene i en rundkjøring hvor minst to jenter i enorme kjoler hadde fotoshoot(obligatorisk på quinceaños). Så sier Enita om hun ene:? er ikke det der Jocy, hun vi skal til i kveld?? Jojo, det var alle (ikke jeg da) enige om, så vi kjører en runde til i rundkjøringa og åpner vinduet og roper ?Jocy!? Hun hører det ikke, så da roper jeg, som sitter nærmest vinduet navnet hennes engang til. Så ser vi det: det er ikke Jocy :p Haha heldigvis reagerte hun ikke på det i det hele tatt. Kanskje ikke så rart når det ikke er navnet hennes.

Ellers så.. hang vi hele søndag hos besteforeldrene på andre sida av lagunen. De har et kjempekult hus og svømmebasseng. Søstera mi er kjempegrei, men litt bertete og bortskjemt. Men det er litt synd på henne, for noen jenter (i klassen min, hurra) er veldig slemme med henne. Misunnelig? Vi så Miss Universe i går, Venezuela vant, Ingunn! :D Igjen, sier alle her. Operert, operert, operert, operert?

Jeg trivdes ikke sånn kjempegodt i klassen forrige uke, pluss at de er året under, så jeg skal kanskje bytte, men må vente og se om det kommer en ledig plass i femte semester. De skal mest sannsynlig lage en ny gruppe, for de er for mange. Men jeg begynner å trives litt i klassen nå, og har blitt kjent med noen veldige greie, så begge deler går bra for meg;) Vi får se!

Og btw, papa mauricio er veldig glad i å spille gitar, og da spesielt Let It Be eller Hotel California. De er sanger som jeg kan, så jeg synger og han spiller. Han synes nemlig at jeg er veldig flink til å synge, og forteller det til alle! Så heheh, her er jeg høy, skiller meg ut meg hårfargen og flink til å synge. Kjenner dere meg igjen eller?

Klemmer (:


Min søster og bursdagsbarnet :)

Okei, først og fremst, til dere jeg ikke har snakket/skrevet med på lenge: Hei! For det andre, BEKLAGER! Jeg beklager for 1.at det er så lenge siden sist innlegg, 2.at det har skjedd mye siden sist og at det nå kommer så mye som 4 innlegg på en gang! Det starter nederst med hvordan det var i San Cristobal, så om skolen, så et random og så dette. Ja, og 3.at jeg skriver så mye! Det er mye som skjer, jeg trenger noen å fortelle ting til og så liker jeg å innbille meg at dere gjerne vil høre masse herfra.

Hvordan det går? Som nevnt i et annet innlegg, det er annerledes her! Før jeg dro og da jeg valgte land, ville jeg til et sted som var helt annerledes på så mange som mulige måter. Vel, det fikk jeg! Her er det tropisk, varmt, folksomt, pesos som er halve kroner og bare? annerledes. Jeg vet ikke helt hva annet jeg skal si, det er ikke noe jeg kunne forberedt meg på, bortsett fra å tenke over forventinger og sånn, men det er likt og samtidig helt ulikt det jeg hadde sett for meg. Det tok litt tid å venne seg til hvordan alt funker her, når folk er annerledes, de har annerledes vaner og annerledes normer osv, men nå, etter 1 uke og 3 dager, føler jeg at jeg har gjort det. Det går jo sikkert mye opp og ned, men nå opp. Nå synes jeg bare det er utrolig kult å kjøre rundt i bil i byen, og se på folk, hus og livet. Jeg har fortsatt ikke helt bestemt meg for om jeg synes byen er stygg eller superkul. Den er veldig slitt, rotete, småstygg, ingen turistattraksjon! Det er knapt turister her. Tror jeg. Men den har masse farger, trær, folk, regnskog og bare helt latinamerikansk, så jeg synes det er utrolig kult å se, selv om det ikke akkurat er Madrid eller Venezia.

For noen dager siden hadde jeg en minst 30 minutters prat med mama Ena om Mexico, problemene her, at tabasquenere visstnok er litt mer aggressive enn andre meksikanere, kriminalitet, rik/fattig og alt jeg må passe meg for. Selv om jeg ikke forsto alt, var det en toveis samtale,hvor både hun og jeg prata! Da var jeg litt stolt, selv om hun kanskje kunne ventet litt med den kjipe informasjonen.

Det er veldig koselig, for hver gang vi møter noen nye venner, og det er ofte, blir jeg presentert som deres nye datter. Vi hentet mama Ena på jobb, og hun tok meg med for å hilse på ALLE, fortelle dem at jeg var deres nye datter fra Norge og sånt. I like it! Og de er så tålmodige her, jeg skjønner det ikke. Å vente 20 min er liksom ingenting, eller som jeg og broren min gjorde på mandag: vi ventet tre kvarter på kjæresten hans for å møte henne sånn omtrent 5 min. Søtt da :)Og det handler ikke like mye om å gjøre ting hele tiden her, bare å leve, det liker jeg også.

Og vi har spist grovbrød med brunost, og de elsker det! Og seff melkesjokoladen. Jeg har godt tur i parken med ei på 20 fra kirka deres som er superhyggelig. Og i dag når jeg gikk ned i stua for å hilse på noen rotaryfolk, spurte presidenten Elias: Vil du være med RotarAct(?ungdsomsrotary?) å dele ut mat og drikke til de ventende familiene på sykehuset? Såklart ville jeg det, så da dro vi. Vi delte ut sandwich og saft. Det gikk veldig fort og det varmye bilkjøring fram og tilbake først, men jeg er glad jeg ble med. Det var veldig fint, for det var et offentlig sykehus, med mange som ikke hadde så god råd og ble veldige glade!

Og til slutt, jeg har møtt min berømte søster. Hun kom hjem på onsdagskvelden, er veldig grei og veldig pen. Annerledes enn på bildene, hun ser mer voksen og litt sint ut, haha. Jeg er glad for at jeg har fått blitt kjent med foreldrene litt alene, men veldig godt at hun kom også. Blir litt mer liv! Tror det blir bra å bli kjent med henne.  Men nok nå, jeg er dødstrøtt. Hangmed ei lita jente i kveld/natt, som syntes tingene mine var veldig kule og som lærte meg spanske ord. Supersøt^^ I morgen skal vi på en 15 años! Gleder meg, har hørt så mye om de. Skal prøve å skrive litt mer jevnlig, hehe! Håper dere alle har det bra hjemme, dere er ikke så langt unna at jeg ikke tenker på dere og savner dere til tider:)

Btw, det jeg synes er litt kjipt her, er at pga airconditionen må dørene lukkes. Da blir man så isolert på rommene, ikke som hjemme hvor alle dørene står åpne hele tiden.

Jeg antar at jeg foretrekker åpne dører framfor lukkede, både bokstavelig og billedlig.

Her er en del spørsmål som jeg sikkert har svart på en million ganger:
- Hvor er du fra?
- Norge?
- Hvilket språk snakker man i Norge?
- Snakker dere engelsk også?
- Har du kjæreste?
- Drikker du, røyker du?
- Hvordan er det i Norge da? (Hvor jeg nesten alltid svarer med  mitt klart mest brukte ord for tida: annerledes!)
- Er det kaldt i Norge?
- Hvor lenge skal du være her?
- Bor du alene her?
- Liker du Villahermosa?
- Hva synes du om varmen
- Hvor i byen bor du? (Jeg aner ikke hva det heter her jeg bor)
- Hva gjør dere i helgene i Norge?
- Hva spiser dere?

Dere skjønner greia :)

Neste ut er: SKOLEN! Mandag 17.august klokken 7.00 startet jeg på Universidad del Valle de Mexico kjent som UVM, bachillerator(noe), 3.semester.  Dvs, for meg litt senere, fordi jeg kom for sent på grunn av at mama og papa var sene. Helt sanr! jeg ventet nesten 20 min. Jeg skjønner nå hvor irriterende det er å bli sen på grunn av noen andre enn deg selv! Minn meg på det når jeg kommer tilbake. Men det gikk bra, for vi skulle uansett snakke med rektoren, en så god barndomsvenn av papa Mauricio at han nesten var som en bror, i følge ham, og en annen. Så alt gikk bra, jeg fikk en veldig standard introduksjon: ?Alle sammen, dette er Julie(eller July som jeg heter her), hun er fra Norge. Ta godt vare på henne blabla, hun snakker litt spansk. Og nei, Carlos, dere trenger ikke lære henne stygge ord!?

Fra broren min og en kompis har jeg hørt at UVM er en skole med en del bimboer (btw et ord jeg har lært dem, for i Mexico er Bimbo nemlig navnet på den aller største brødprodusenten!) og fra mama fikk jeg vite at i klassen min går noen jenter som jeg skal passe meg for, de har nemlig kranglet med og slått med Ena. Hurra. Og jeg tror det går en del sladder, for Ena i Spania visste alt om min første skoledag før hun hadde forlatt Europa. I alle fall, skolen er ganske stor, hvit, grå og rød og veldig moderne og ryddig. Stolene har et lite bord innebygd og de er dødsharde. Klasserommene er så kalde som Kattas om vinteren, bortsett fra at vi på Katta går ut for frisk luft. Går vi ut her, får vi varm, fuktig og litt klam luft. Og lærerne kjempeflinke! Mattelæreren min er han jeg liker best, han sier alltid: ?Jovenes! Entienden? Si o no, si o no??(Ungdommer! Skjønner dere? Ja eller nei, ja eller nei) veldig fort. Gøy. I tillegg er matten prikk lik T1 :D Rotary samarbeider med UVM, derfor er vi hele 8 utvekslingsstudenter på skolen, men jeg har bare snakket så vidt med ei fra danmark. Jeg går bare med 93ere nesten,  i året under det jeg skulle gjort. Vet ikke hvorfor, den like gamle danske jenta gjør ikke det. Klassen er i mine øyne stort sett slik: fjortisjenter, randoms og barnslige gutter. Jeg høres sikkert veldig negativ ut nå, men jeg har et åpent sinn og håper på å endre mening! Det er jo mange som er greie, men jeg lurer på om kanskje ikke de er like usikre på meg som jeg er på dem. 

De første dagene ble jeg nesten bare kjent med guttene, for det var for det meste de som snakket til meg :p Jentene bare smilte og sånn, mens guttene var litt mer hjelpsomme og pratsomme. Jeg er veldig keen på å få venner andre enn en gutt i klassen som veldig gjerne vil lære språk og snakket så mye ?engelsk? til meg de første dagene at jeg nå bokser ham i armen hver gang han gjør det. Han er egentlig ganske irriterende, for han har ingen andre venner (og holder andre folk borte) og er i nærheten av meg en god prosentandel av tida, for å si det sånn(prøv 90%. Han holder seg unna jentedoen), men jeg skal ikke bruke tida deres på å beskrive ham. Men han er rar, oppslukt av norsk og Norge(han sitter og blar i den store blå ordboka mi) og i går satt han for seg selv og pugga ettenavnet mitt. Det creeper meglitt ut. For mer info(klaging) kontakt undertegnede. Uff, det er ikke så ille og jeg prøvde i dag å si til ham at vi ikke trengte å være sammen hele tiden, så forhåpentligvis skjønner han tegninga. Stakkars. Men jeg har begynt å bli kjent med folk, alle er jo pratsomme, og forhåpentligvis kan noen av dem bli gode venner:)

Jeg regner med at dere vil vite litt om skolen, selv om det kanskje betyr en litt lengre tekst? Jeg tar det som et ja. Av fag har jeg matte, fysikk, engelsk(jeg er i en gruppe som skal ta en TOEFL- test. Google it!), personlig utvikling, businessutvikling, IT(powerpoint), Meksikansk historie, literatur, geografi (igjen, hurra) og noen andre tullefag. Hvert fag er 50 minutter og mange er hver dag! Bilder kommer på facebook:) Skjørtet var kjøpt på forhånd, og litt lite, menmen, tenkte vi. Men på onsdag snakket meg med en av co-ordinatorene, og hun fortalte meg at skjørtet mitt var for kort! Hun ba meg bruke bukser i stedet, for de holder på å bytte ut skjørt med bukse. Og det var ikke et forslag, det var: ?Pantalones, por favor. Por favor!!? Jeg smilte der jeg satt, for det er som tatt rett ut i fra en eller annen film.

Jeg har allerede hatt ca 7-8 prøver, eller nivåtester, og det er uvant å levere omtrent blanke prøver. I timene så skjønner jeg som regel temaet og stort sett det de sier, mens andre ganger er jeg helt borte og plutselig ler hele klassen. Da prøver selvfølgelig BFFen min å forklare meg hva som var morsomt, men... Jeg lurer på hvor lenge jeg kan få sympati fra lærerne og hvor mye som kreves, men det eneste jeg bryr meg om er å bestå semesteret. Da må jeg få over 21 poeng per fag, som er 7 per eksamensperiode( de har 3 eksamensperioder per semester! I hvert fag! Det vil si 33 eksamener før jul og 66 totalt her for meg! Men heldigvis fortalte de meg at en eksamen bare er som en prøve. Takk GUD) og i tillegg må jeg få poeng for enten lekser, deltakelse eller noe annet. Yey. Jeg meldte meg på dans etter skolen, det er hver dag! Vi skal lage noe til Micheal Jackson ? Thriller. Yey!

Herlig å være tilbake på skolen, altså ;)

Da jeg skulle til San Cristobal, ante jeg egentlig ikke hva det var jeg sa ja til. Det viste seg at jeg krasja en familietur! Presidenten i klubben, hans kone og hennes søster er rotarianere og skulle på en konferanse der lørdag, og tok seg derfor en helgetur, som jeg også fikk være med på. Vi som dro, var presidenten i klubben, med kone og en datter på 16(som jeg var mest med, kjempegrei og bablet til meg på spansk. Nikk og smil, nikk og smil:p) , og konas søster med en liten gutt på 2, ei jente på 7 og en barnepike på 16(litt weird).

Det var kjempekult! Kjøreturen dit var min første skikkelige biltur her, og det var jo en opplevelse.

Forbikjøring med minst 1 motkommende bil? Null problem, veien er jo brei!
Kun de i forsetet bruker bilbelte her, så toåringer som krabber rundt i baksetet i 120 km/t ? Hallo, ungen synes jo bare det er gøy å falle litt, og man holder jo en hånd på han i svingene!
Stoppe mange ganger underveis for å kjøpe potetgull, brus og sjokolade? Såklart, man må jo ha middag!
Kjøre bil og drikke litt øl samtidig, eller drikke 6-7 i baksetet med barna? Check.
Men pappa, slapp av, jeg hadde bilbeltet veldig stramt.

Chiapas var bare en utrolig vakker stat, skikkelig tropisk og grønt og fint! San Cristobal var en liten, eller gamlebyen i sentrum var i alle fall liten, by med masse små, lave, fargede hus og mye turister. Veldig meksikansk på en annen måte enn Villahermosa! Utrolig mange, litt innpåslitne små barn overalt solgte smykker, armbånd og andre typiske håndlagde ting. Og det kostet NADA. 5 smykker for 20 pesos, dvs 10 kr. 2 kr per! Det var litt trist også med alle de små, desperate selgerne. Det var en utrolig å opplevelse å gå i mellom alle de supertrange bodene med vakre ting og indianere. De jeg var med kjøpte absolutt alt, hele tiden. Smykker, gensere, leker til ungene, som btw fikk alt de ville, mat, godteri, ØL. Visakortet funka ikke, så jeg hadde nesten ikke penger, men uansett ble jeg så slått ut av at det var så mye å velge i at jeg sikkert ikke hadde klart å kjøpt noe likevel.

Det var kanskje bare mest husene, kirkene og folkene å se, men det vet jeg ikke, for store deler av tiden ble brukt på det utrolig fine, 4stjerners hotellrommet. Ikke en tur planlagt av guiden H. Stabursvik altså. Og vi dro på burgerking! Hva er det for noe? Jaja. Føler egentlig litt at de her spiser mest bare for å ikke være sultne.

Søndag, på vei hjem, dro vi innom en by som het Chiapas de Corzo(tror jeg). Der dro vi på en sykt fin båttur til en dal/elv/egentlig fjord, som heter Cañon del Sumidero. Hermosisimo! Bilder kommer! Jeg spiste en lokal spesialitet på en restaurant, som var ekkelt. Og så kjørte vi hjem, på samme vis, bare med øl:p Det var en utrolig fin tur, jeg er kjempeglad jeg ble med! Mexico er så stort og det er så mye å se, at et sted må jeg jo bare starte!





Bildeopplastinga er så treig og jeg så trøtt, så det kommer bare ett nå :)

Advarsel: MYE,rotete og kanskje unødvendig informasjon kan forekomme!

Hoolaa! Da er det dag to her I Villahermosa, og alt er bare bra. Det er så mye å fortelle, jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte og kanskje alt egentlig ikke er interessant.  Det er så mye som skjer, så mye nytt, så mye som blir sagt og kanskje ikke minst tenkt(hodet mitt går på høygir, hehe). Familien er veldig hyggelig, byen er litt stygg (?skrapat? som min bror ville ha sagt. ALT er skrapat her) og litt kul og Rotaryklubben kos. Men jeg kan jo kanskje prøve å ta ting litt i rekkefølge?:p

Reisen gikk uten noen som helst problemer. Jeg var veldig nervøs, både fordi jeg reiste alene, for å ende opp gråtende et eller annet sted på Schiphol for så å miste flyet mitt og for immigrasjon uten visum. Men alt gikk bra! Jeg var litt nummen under hele turen, og var litt trist, det var så rart å være på vei bort, men jeg gledet meg faktisk også! Reising er jo gøy, og endelig skjedde det. I tillegg var jeg dødstrøtt etter 1times søvn den natten og veldig lite nettene før. Schiphol er i alle fall en dritkul plass, med masse folk og butikker.

Det første jeg så da jeg kom til gaten min til Mexico City, var en bitteliten nonne med svart og hvit drak som satt og dinglet med bena over stolkanten. Rimelig typisk hehe. På den 11 timers lange flyturen satt jeg mellom en ung mexicansk dame og en litt eldre mexicansk dame. De var begge kjempehyggelige, vi pratet masse på både spansk og engelsk. Jeg så delvis på tre filmer, Duplicity, Ghosts of Girlfriends Past og He?s not that in to you elns. Anyway, tiden gikk akkurat passe fort. Ved ankomst I Mexico City måtte vi fylle ut et skjema om vi hadde svineinfluensa symptomer og så stå I en lang kø før immigrasjonen, som gikk uten spørsmål. Jeg gikk veldig lettet derifra! Hun unge fra flyet skulle til samme terminal som meg, så vi slo følge hele veien. Ikke at ikke de ansatte ved flyplassen var hjelpsomme nok, ei ung jente fulgte meg med glede helt til vi tok igjen hun jeg kjente. Jeg la merke til at det var veldig mange i rullestol som jobbet på flyplassen, med å ta inn eller dele ut ark, informasjon osv. Sysselsetting på høyt nivå! Så var det 3 timers venting, en telefonsamtale til mamma og pappa og fly til Villahermosa.

Ved utgangen der ventet ikke bare familien, men også store deler(viser seg at det kanskje er hele) rotaryklubben min! I røde skjorter med rotaryemblem, ?Velkommen Julie?- plakat og store smil fikk jeg en varm velkomst klokken 23. Etter litt bildetaking, hilsninger og spørsmål, bar det i bilen og til huset til familien. Det er gult, toetasjes og egentlig ganske fint! Vi spiste sandwicher og drakk brus og pratet. Så tok de fram gitaren i huset og spurte om jeg kunne spille. Jeg prøvde å si som sant er, at jeg spiller kun 1 og ½ sang, men det var tydeligvis nok, for da sa de ?Spill, spill, Julie!? så jeg spilte, big surprise, Leaving on a Jetplane og litt Wonderwall :p Da kom de med en svart sombrero som de satte på hodet mitt og ?foto, foto!? De spurte mye om Norge, om vi spiste rein og bjørn og om det var kaldt. Besteforeldrene ?mine? kom og flere barn av de i klubben. På lørdag skal vi forresten ha fest! Da kommer det visst veldig mye folk, for tabascanere(?) er veeeldig glad i fest, og det er ikke ?kan jeg ta med en kompis eller to, det er ?kan jeg ta med 15 kompiser??. Blir interessant :p

Halv to dro de siste hjem, så da pratet vi litt og så bar det i seng. Jeg sover på familiens sønn sitt rom, det er blått med to senger, aircondition, tv og eget bad! Det er forresten jesusbilder, krusifiks og slike ting overalt. Og de ber bordbønn, men ellers er de svært lite kristne. Dere har sett dattera, sant? Jeg fikk sove så lenge jeg ville, da var klokken 09 i norsk tid og jeg hadde det var over 24 timer siden jeg forlot sunnlandsveien.

Klokken 13 stod jeg opp dagen etterpå, dusjet og gikk ned. Shit, dette blir for detaljert:p dag 2 dro vi ut og spiste jeg spiste sopa de tortilla, uten chili :p Så gikk vi tur langs innsjøen jeg bor ved, laguna de las illusciones. Der var det dritmye fugler, dyr og boder meg frukt, smykker, klær og armbånd. Snille familien min kjøpte 3 armbånd (de hadde ikke med navnet Julie på, så da fikk de dem til å lage det!), blomster og kokos for å drikke til meg J Så hjem, pakke ut klær, siesta, rotarymøte. Det skulle starte 8.30, altså skulle vi dra 8.30.

Ca 8.30 gikk jeg ned på stua (se så flink jeg er, mamma! ), men der var det ingen. Jeg banket på hos foreldrene, og da kom vertsmora mi i døråpninga med bare bh på seg og var litt fortumlet. Vi skulle visst dra straks:p Etter hvert kom vertsfaren min ut på stua. Da alle var klare og vi burde dratt foren stund siden, tok han fram gitaren og spurte om jeg kunne noen engelske sanger, før han begynte å spille på Let It Be. Så da sang vi den sammen, mens han spilte veldig bra på gitaren. Da moren kom, gikk han og fant fram noter på flere Beatlessanger og så spilte vi en annen jeg ikke husker. Etter det dro vi.

Møtet var ganske formelt, minus det at det startet en time+ for sent;) Det var en konferansesal på et hotell, vi fikk servert te og mat. Vi var kun en 10 stk! En av dem var ei fra Tyskland som hadde vært utvekslingsstudent til klubben for 2-3 år siden. Hun fortalte meg at det var en veeldig liten klubb, men de var ikke strenge. Vi introduserte oss en og en, og etter at jeg hadde sagt at jeg var Julie, utvekslingsstudenten fra norge, takk for at dere tar i mot meg, fikk jeg en stor applaus. Wow, for en prestasjon :p jeg ble sterkt ønsket velkommen. Da chairman?en (han som er ansvarlig for utvekslinger i distriktet) hadde et framlegg, tenkte jeg over hvordan man kan merke at noen er en flink taler selv om man ikke skjønner et ord av det som blir sagt.

Hopes and expectations fordi, jeg hadde før jeg dro og har fortsatt mange håp til hvordan året blir, og man forventer ting. I mitt tilfellet er ting pretty much som forventet, likevel på en annerledes måte. Tror ikke jeg har noen bedre måte å si det på. There has been revelations! Så, the black holes er vel språket og det å være nye og ukjent på et sted, i et hus, i en kultur. Jeg skjønner sånn halvveis hva som blir sagt, hva det handler om i alle fall, og jeg skjønner mer og mer, og stammer meg fram på grammatisk feil og smalt vokabular, sikkert med klar norsk aksent.  Men, vi forstår hverandre sånn ca og jeg ønsker virkelig å bli tusen ganger bedre! Det er ganske frustrerende når du har noe du ønsker eller må si, men ikke får det til. Men med litt omformulering, kroppspråk og slikt går det bra. Men jeg gleder meg til å ta del fullt ut! Det begrenser hvor mye vi kan bli kjent og hvor mye man kan være seg selv.

Og dere kommer sikkert til å le høyt , men jeg er høy her! Serriøst, i alle fall med de litt høye flipflopene mine. Speilene er for lave for meg, liksom! Veldig mange, til og med menn, er like høye eller lavere enn meg. Morsomt. Ser du det, sigurd?? ;)

Og Olav, Trond gjør stor suksess! Hele familien har prøvd den, de har fortalt andre om den og foreslår at jeg får sendt hit mange og så selger dem. De digger den! Så nok en gang, takk ;) tacokrydderet og cden ble også godt tatt imot J

Jeg sier ja til nesten alt her jeg, av mat osv. Moren kommenterte i går at jeg kom til å bli feit, fordi alle tilbyr meg mat! Men er ikke det lurt da, å prøve alt? Vanskelig å vite om de spør på ekte eller abre for å være høflige?

Nok en mexicansk episode i dag, da jeg og vertsfaren min skulle ut og kjøpe skoleuniform. Halv tolv skulle vi dra, sa han. Kvart over gikk jeg ned for frokost, for å kun finne et tomt og stille hus. Jeg spiste frokost, halv var jeg klar. (Se, mamma, se! J) Tiden gikk, klokka ble tolv, halv ett og så der, kvart på ett kom han!  I <3 mexican time. Og selv om det er varmt, fryser jeg mye pga air conditionen. Og jeg har tusen myggstikk og mangler mange toaletting for jeg har ikke fått spurt om å dra på butikken enda. De har foreslått at jeg kan ta timer i gitar, piano, fiolin ( de har en fiolin her!), ballett, sang(!). Blir spennende. Og vasken min lekker, men jeg skal vente litt med å si ifra. Bedre det, enn å virke veldig prippen, sant? Jeg mener, broren min har levd slik lenge, så de må vite om det.

Nå har jeg sittet for lenge på rommet, selv om det er det alle gjør fordi der er det kaldt. Bilder kan komme i morgen.  Så dette var litt og alt for mye, hvis dere har klart dere ned hit er jeg rørt!  Håper alle der hjemme har det bra, så skriver jeg kanskje et nytt og kortere innlegg snart!

Besos, nos vemos!!

 --PS: bare for å gjøre et allerede altfor langt innlegg enda lengre, følte jeg for å dele en blod episode: 
I en skuff på rommet har jeg hatt ballerinakjeks, smågodt og litt sånt. I dag åpner jeg skuffa, og hva finner jeg der? MUCHISIMAS HORMIGAS, eller ganske enkelt et pakk med maur! ekkelt! det krøp faktisk mayur på skjermen min isted. Såklart de kommer dit det er mat, hvorfor skjønte jeg ikke det? Blond? Si. 

Og btw idag da vi var og skulle kjøpe sko til uniformen min(ikke høyhelte, maria :/ svarte, flate i skinn), var de litt store og jeg sa at kanskje de passet med sokker i. Da reiste vertsfaren min seg, gikk over gata og kom tilbake med et nytt par hvite ankelssokker. Ikke at skoene passet da heller, men jeg ble et par sokker rikere. I Norge ville vi sikkert hatt på oss sokker fra før. 

Hola a todos!
Da skriver jeg altså første innlegg i bloggen som jeg skal prøve å holde det neste året. Får se hvor flink jeg er til å oppdatere, har en følelse av at de fleste blogger starter veldig friskt og så dør ut etterhvert, så det blir spennende å se;) Det må også nevnes at jeg er en "blogg- virgin", så ikke forvent den helt store designen og proffheten:p

Selv om jeg egentlig har hatt litt lyst til å blogge en stund, har jeg nå en unnskyldning. Jeg skal nemlig som innleggstittelen sier, reise på utveksling til Mexico, Villahermosa gjennom Rotarys ungdomsprogram, noe jeg  alltid har hatt lyst til. Å dra på utveksling altså. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg valgte å dra til Mexico (det stod lenge mellom Mexico og Argentina), men helt siden jeg møtte noen mexicanere gjennom CISV for hm, 3 år siden, har jeg hatt Mexico i tankene når det gjelder utvekslingsland.  Det er bare noe med kulturen, folket, maten, historien, naturen og rett og slett mangfoldet og annerledesheten som gjør at dit vil jeg dra! Så hjelper det jo såklart å høre at andre har vært der og hatt det dritbra, og at det er veldig varmt og tropisk, hehe. Generelt har det vært litt styr med utvekslingen, noe jeg slipper å gå i detalj på her, men nå er det meste i orden: jeg har fått vertsfamilie (den første, for i Rotary bytter man 2-3 ganger underveis), vertsklubb, papirer og dokumenter, flybilletter og hele vertsfamilien som facebookvenner. Mora virker superkos, faren er vetrinær, søstra mi virker rimelig.. babe og broren skal selv på utveksling, så han får jeg ikke møtt, jaja :p Byen, Villahermosa, ligger i Tabasco og der Mexico er på sitt smaleste, i et fuktig og varmt område i regnskogen. (se kartet nederst! ) Den har 650 000 innbyggere og er en viktig businessby for oljeindustrien. Om vinteren er det ca 25 grader og om sommeren opp til 40. Luftfuktigheten er veldig, veldig høy.  Annerledes blir det i alle fall! Det eneste som mangler nå, er å få visumet i orden uten å måtte dra ned til Køben for å hente det. Og selvfølgelig masse annet som skal på plass. Noen som skal / har vært på utveksling som har tips til forberedelser og pakking?

Jeg er ikke spesielt glad i å lese milelange innlegg på blogger, så selv om jeg ubenektelig er litt  over normalen pratsom, skal jeg prøve å skrive korte innlegg uten den der "I dag sto jeg opp, spiste frokost, sminket meg, gikk på skolen, var i timene, snakket med venninna mi, pustet, snakket, lo og gikk på do"- dagbokfortellerstilen. Ja, jeg vet, dette innlegget er ganske (okei VELDIG)langt, men det  er jo det første (a) Jeg kommer sikkert til i glemme det, men dette er en offentlig blogg på nettet som alle kan lese, så jeg skriver heller litt kort enn å utlevere alt på skikkelig girltalk- vis. Lurer dere på mer, eller vil ha flere detaljer, MAIL ME! :D Mail er alltid kos og da kan man skrive så mye og detaljert man vil ;)  Og kommenter, for all del! Bloggbildet er det forresten min kjære venninne Dina som laget til meg på bursdagen min, i full uvitenhet om at jeg tenkte på å ha dette bloggnavnet. Tipper at de fleste bilder blir lagt ut på Face, så sjekk ut det og.

Nå har jeg glemt å tenke på at jeg ikke vet hvor mye tid jeg får på internett. Kanskje de ikke har bredbånd, eller trådløst for den del. Kanskje jeg ikke får lov til å være på nett før jeg har gjort lekser, eller kanskje jeg må betale nettregningen selv. Kanskje jeg får svineinfluensa eller blir tatt som gissel i narkokrigen, eller hva om jeg får ingen venner og ingen frihet og må sitte å se i veggen? Hva om familien er slem? Kanskje noen heller hvitt pulver i glasset mitt uten at jeg ser det, så jeg blir høy(på narkotika altså, det er nok ingen sjanse for at kroppen blir noe lengre enn mine små 162 ;)), voldtatt og kidnappet?

Uff, bekymringene er mange og jeg så liten, blond og blåøyd. Men forhåpentligvis blir det neste året en sjanse til å leve livet slik ekte meksikanere gjør: rolig, avslappet og vennlig, som når man betrakter verden fra der man ligger på stranden og har siesta under en sombrero.